Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Avisa Oslo 10. februar i år advarer eksperter om fremtiden til mange av dagens jobber, når «teknologien tar over». Det er en utfordring til arbeidslivet, til unge som står overfor vanskelige yrkesvalg, men også til skolepolitikken.
Evnen til å ta i bruk nye verktøy på en god måte vil bli stadig viktigere for ungdommene som går ut av Osloskolen. Det nylanserte pilotprosjektet om Kunstig Intelligens (KI) tar denne utfordringen på alvor.
Debatten rundt prosjektet, derimot, har blitt unødvendig karikert.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Arbeiderpartiets Eivor Evenrud har kalt det ødeleggende for den «grunnleggende opplæringen». I motsatt ende står Safina de Klerk når hun sier at «skolen må omfavne KI».
Svaret ligger, som vanlig, et sted mellom de to grøftene.
Grunn til bekymring
Det er grunn til å dele Evenruds bekymring for ukritisk bruk av teknologi. Skolens viktigste oppgave er å gi elevene grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, og evnen til kritisk tenkning, kildekritikk og refleksjon. Disse ferdighetene vil trenges også i fremtidens arbeidsliv, i kanskje enda større grad enn i dag.
De sterkeste argumentene mot teknologibruk i skolen er når den hodeløst blir tatt i bruk, og ender med å gå på bekostning av disse ferdighetene.
Men det er ikke hodeløst når elever på 16 videregående skoler og 8 ungdomsskoler i Oslo deltar i et pilotprosjekt for å lære mer om hvordan KI kan brukes i skolen. Heller tvert om. Det er en feilslutning at kunnskapsinnhenting om KI automatisk går utover lesing, skriving og regning. Eller elevenes ferdigheter med saks, som Evenrud er særlig opptatt av.
Utvikles i et rivende tempo
En av ekspertene Avisa Oslo siterer i artikkelen, sier han ikke tror «politikerne tar innover seg utviklingen. Vi utdanner folk på en gammel måte.» Jeg tror han har rett.
Mulighetene i teknologien videreutvikles i rivende tempo og vil være drivende for store deler av arbeidsmarkedet i løpet av kort tid. Vi ser allerede hvordan KI har ført til store endringer i flere deler av samfunnet. Det vil være uansvarlig ikke å tenke på hvordan vi forbereder ungdommen vår til denne hverdagen.
Ambisjonen bør være at skolen lærer elevene ansvarlig bruk av teknologi, inkludert KI, og gir tilgang til trygge og kvalitetssikrede verktøy. Å klare det er ingen enkel oppgave, men pilotprosjektet i Osloskolen er en god start.
Vi må tenke nytt
I motsetning til andre verktøy ivaretar KI-modellen i pilotprosjektet elevenes personvern, samtidig som den tar høyde for at KI kan brukes til juks. At skolen har en egen KI-modell bidrar også til at alle elever får tilgang til gode digitale verktøy, og at det ikke er forbeholdt noen få.
Samtidig må vi være fortsatt være kritiske til hvordan ny teknologi skal brukes i skolen. Sannsynligvis må vi tenke nytt om både eksamen og oppgavebesvarelser, når det blir lettere å jukse og vanskeligere å avsløre juks. KI må heller ikke bli en kreativitetsdrepende hvilepute som kveler evnen til egen tenkning.
Det vil være viktig å få klare tilbakemeldinger fra lærere og elever på hva KI-prosjektet fører med seg av ny læring og nye utfordringer. Vi må også være åpne for at den teknologiske utviklingen vil kreve andre verktøy – og andre pilotprosjekt – enn de vi har i dag. Men å late som om KI ikke eksisterer vil sette elevene i Osloskolen i en mer sårbar situasjon enn å prøve det ut forsiktig.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
Litt mindre autoritært tankespinn i monitor nå, vær så snill
«Regjeringa snur», lød det. Var planen å lytte til innspill, eller ville de bare stilne protestene?
For 40 kroner får ungdommene skolemat og innvandrerkvinner jobb, har vi virkelig råd til å legge det ned?
