Er Ramadan-gate virkelig et steg i retning av et inkluderende fellesskap?

I et innlegg, hevder Qureshi at jeg bommer grovt når jeg trekker inn æresvold i Oslos Ramadan-gate. Ifølge henne en gladsak, og et steg i retning inkluderende fellesskap. Er dette virkelig tilfellet?

Selv om grunnloven slår fast at den norske kirke er vår folkekirke, har Norge kommet langt som et sekulært land. Kirke og stat er skilt, og religion er først og fremst en privatsak.

For mange nordmenn har det religiøse aspektet ved våre høytider, blitt mindre viktig. Julegaten på Karl Johan består av nisser og reinsdyr, ikke av Jesus og kors. Det fremstår derfor underlig at byrådet, i hovedstaden til et sekulært land, vil finansiere én religions høytid – og det i en hel måned.

Religion kan være splittende

Qureshi skriver at i en tid med økt polarisering, hvor ytterliggående krefter forsøker å splitte oss, trenger vi politikk og tiltak som forener oss og skaper gode felleskap. Jeg er enig i dette. Det jeg stiller meg kritisk til, er om svaret på dette er en Ramadan-gate. Selv om religion kan være samlende, kan det også være splittende.

Les også

Frps Magnus Birkelund bommer grovt når han trekker inn æresvold i en gladsak om Ramadan-lys i Oslo

Vi må dessverre ikke bevege oss langt vekk, verken historisk eller geografisk, for å finne eksempler på dette. Jeg mener at det som forener oss på tross av våre ulikheter, er det vi har til felles. Det er hvordan vi møtes på tvers av religion og bakgrunn. At vi kommer sammen som innbyggere i Oslo, som medlemmer av idrettslaget eller som foreldre til barn i samme klasse. Forener det oss da å lyssette en gate med én religions symboler?

Byen vår har utallige trosretninger. Likevel velger byrådet å finansiere feiringen til én religion, med offentlig belysning til en kostnad på over en million kroner. Hva så med jødene eller buddhistene? Hva med ateistenes rett til frihet fra religion? Skal vi også markere offentlig for disse, og skal vi betale for det?

Der utfordringen er størst

Jeg er enig i vi ikke skal gjøre debatten om æresvold og negativ sosial kontroll til en debatt utelukkende om islam, hvilket jeg heller ikke tar til orde for i min kritikk av byrådets Ramadan-gate. Vi kan likevel ikke unnlate å snakke om hvor utfordringene er størst. Det er saker med tilknytning til Pakistan, Syria, Afghanistan og Somalia som topper statistikken til kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Den kommende boken til Kripos-ansatte Svensson og Bjøranger om dette temaet, baserer seg på kompetanseteamets arbeid over 20 år, og flere tusen saker. De vil ta et oppgjør med berøringsangsten som har vært over mange år, og mener vi er nødt til å være ærlige om hvor dette stammer fra for å kunne gi bedre hjelp til dem som er rammet.

Vår tids viktigste frihetskamp

I vårt moderne samfunn er det ikke de religiøse kreftene som har sikret fremgang når det gjelder likestilling mellom kjønnene eller rettigheter for skeive. Den norske kirke har, med rette, blitt utfordret for sitt syn på kjønn, seksualitet og konservative dogmer. Det å akseptere dem som velger annerledes enn oss selv, eller å tolerere våre meningsmotstandere, er verdier jeg tror at de fleste i det norske fellesskapet i dag setter høyt.

Jeg mener at kampen mot negativ sosial kontroll og æresvold er vår tids viktigste frihetskamp. Det er for de som lider under dette vi må tørre å snakke og kritisere. Det er for disse vi skal ta kampen. Det handler om jenter og gutter som vokser opp uten de grunnleggende menneskerettighetene som andre barn tar for gitt. Jeg mener det er der vi bør legge inn ressursene for å skape et inkluderende samfunn, ikke ved at kommunen skal betale for religiøse markeringer. Religion bør først og fremst være en privatsak.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.

Les også

Pride i barnehagen handler ikke om å politisere barn, tvert i mot

Les også

Jeg overlevde en uke utenfor Ring 3

Les også

Bøttekottlivet er verken lykke eller en ønskedrøm

Les også

Fordi noe er tradisjon, betyr det ikke at det er rett