Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Eirik Hoff Lysholm skriver i Avisa Oslo at han bor i en leilighet som han i festlig lag beskriver som en skoeske. Fem personer deler på rundt 90 kvadrat og ett bad. Hvis du bor i en skoeske, da bor jeg i en fyrstikkeske.
Vi er tre personer som deler på 55 kvadrat. Vi har ofte familiemedlemmer på overnattingsbesøk på sofaen, eller på madrasser på gulvet. Jeg liker fyrstikkeska mi, «der det er hjerterom er det husrom.»
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Lysholm skriver: «Vi har investert pengene våre der det har gitt absolutt størst avkastning for oss foreldre, men for barna er det verre. De gatene de kjenner best, er de gatene det kan bli vanskeligst for dem å bo i når de blir voksne.»
Dette traff meg. Det er ingen selvfølge at mine barn skal få bo i nabolaget her. Det kan også være vanskelig å bli boende i bydelen. Det kan bli umulig å bo i Oslo.
Står i kø for 13 kvadratmeter
Nå har jeg vært så heldig at jeg har langtidsleie. Jeg har leid samme leilighet siden 2019. Dette leieforholdet har sørget for at mine barn har gått i både barnehage og skole her. Drømmen er at begge skal få fullføre barneskolen mens vi bor her.
Dere som eier kan bo samme sted i evig tid. Rentene dere betaler får dere fradrag for i skattemeldinga. Tenk om jeg kunne fått det for å betale husleie. Jeg har eid to boliger i mitt liv. Ingen har vært i nærheten av 90 kvadratmeter, men jeg har hatt en stor hage med epletrær.
Lysholm skriver videre at «folk står i kø for å kjøpe små leiligheter rundt 45 kvadratmeter.» Jeg vil rette litt på den der: folk står i kø for å kjøpe bøttekott (hybel) rundt 13 kvadratmeter. Ja, folk står faktisk i kø for det.
Vi har ikke råd til 13 kvadratmeter
Vi er veldig mange som ikke har mulighet til å kjøpe eget hjem. Selv ikke 13 kvadrat har vi råd til. Vi kan ikke spare penger til egenkapital. Vi må bruke pengene på husleie og andre nødvendige utgifter. Forsker Audun Langørgen uttalte til Dagsavisen at «Når det er så tydelig overrepresentasjon av fattigdom blant leietakere, bør man vurdere hvordan denne gruppen kan hjelpes økonomisk via boligpolitikk og skattepolitikk.» Jeg er enig. Men jeg mener at man ikke bør vurdere, jeg mener at det er på høy tid at man MÅ finne en løsning på hvordan vi kan hjelpes.
Kanskje man kan finne en løsning før barna blir voksne? Kanskje Oslo-barna ikke må flytte ut av byen? Det er lov å håpe.
Jessheim er sikkert ålreit
Jeg leste at Byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) uttalte at barnefamiliene selvsagt skal ha gode boforhold i Oslo, og at det er viktig at vi blir boende i byen. Forslaget hans er at det skal bygges leiligheter for eldre. «Mange av dem bor nå i rekkehus, eneboliger eller blokker uten heis. Hvis vi får dem over i mer praktiske mindre leiligheter, vil det åpne opp muligheter for barnefamilier i de større boligene de flytter ut av.»
Hvis dette er løsningen, da må dagens barn vente i mange år. Da blir kanskje døtrene dine boende hjemme til de fyller 35 år, Eirik? Jessheim er sikkert ålreit.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
Vil jeg ha døtrene mine på Jessheim eller skal de få bo hjemme til de blir 35?
Uten ryggrad til å stå imot press fra utbyggere bygges det en by uten sjel
