Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kona og jeg bor i Grünerløkka bydel – som altså er en av de to i Oslo med størst vekst i boligprisene – sammen med våre tre jenter. To av dem er i ferd med å bli voksne.
Vi har investert pengene våre der det har gitt absolutt størst avkastning for oss foreldre, men for barna er det verre. De gatene de kjenner best, er de gatene det kan bli vanskeligst for dem å bo i når de blir voksne.
Ei drittdyr «skoeske»
Vi bor i ei leilighet jeg i festlig lag pleier å beskrive som ei skoeske. Fem personer deler på rundt 90 kvadrat og ett bad. For venner og slektninger som ikke bor sentralt i Oslo, framstår det som trangboddhet og lite luksuriøst. Men så fort de oppdager hvor mye leiligheten vår er verdt, himler de likevel med øynene.
Jeg er overbevist om at slektninger og venner i andre deler av landet opplever at vi bor i ei drittdyr «skoeske».
Man skal ikke langt utenfor Oslo før vår 90 kvadratmeters blokkleilighet kunne vært byttet ut med stor enebolig og hage, ja, kanskje til og med utsikt over havet. Men det er her, på Hasle i bydel Grünerløkka, vi har ønsket å bo. Helt frivillig.
Det urbane livet passer oss. Det samme gjør det for barna våre. På disse gatene har de sine venner og aktiviteter, og det er her de kan gå rundt og føle seg hjemme.
Vi har investert pengene våre der det har gitt absolutt størst avkastning for oss foreldre, men kanskje blir vanskeligst for våre barn.
Boligeiere i dette området kan sitte på en gullgruve. På fem år har prisen eksplodert
Trenger foreldre med millioner i banken
På fem år har prisene eksplodert der vi bor. Vi som er boligeiere kan sitte på en gullgruve, leser jeg i Avisa Oslo, der vi også presenterte hele oversikten over prisveksten de siste fem årene, bydel for bydel.
For barna våre er det derimot ingen gullgruve, men et aldri så lite mareritt. Alle som ikke har foreldre med mange millioner kroner i banken, må nemlig innse at det blir vanskelig å bli værende der de har vokst opp. De har rett og slett ikke råd.
For hvordan skal nyutdannede kunne stille opp med inntil 750.000 kroner i egenkapital? Ei heller har de mulighet til å spare seg til slike summer dersom de samtidig skal leie i samme, dyre område.
Bolig på St. Hanshaugen solgt på uvanlig vis. Megler advarer mot måten det skjedde på
Kupper leiligheter før visning
Folk står i kø for å kjøpe små leiligheter rundt 45 kvadratmeter for opp til fem millioner kroner, og i mange tilfeller kuppes leilighetene av budgivere som kjøper før første visning.
I så fall må de ha finansiering klar med minst 15 prosent i egenkapital og vil uansett ikke få mer i lån enn fem ganger årsinntekt. Det krever altså minst 750.000 kroner i egenkapital og en halv million i årsinntekt for å få tilslaget på noen av de minste leilighetene som er til salgs.
En nyutdannet person på 25 år bør kunne nå målet om inntekt, men egenkapitalkravet er langt vanskeligere. Det er nærmest umulig å oppnå uten hjelp hjemmefra.
Snur om på bolig-Oslo: Her skal den nye leilighetsnormen gjelde
Det uløselige regnestykket
Banker og økonomiske rådgivere har fastslått at en løsning på en slik situasjon, kan være at barn blir boende lengre hjemme mens de sparer det de ellers ville brukt på husleie.
Hvis man sier at en nyutdannet person som bor hjemme, kan spare 7.500 kroner i måneden, vil det altså kunne ta åtte-ti år før man har den nødvendige egenkapitalen.
For oss som foreldre vet jeg ikke helt hva som lokker mest: At barna skal bli nødt til å bosette seg på Jessheim eller et lignende sted ganske langt unna det livet vi har delt med dem hittil? Eller at de skal komme hjem etter studiene og bo gratis hos oss til de blir 35?
Det oppleves som et uløselig regnestykke uten gode svar.